Det var før, det.......!

En beretnig fra Sivert Kennel katt, som i 2000 holdt på å ende sitt liv i en gedigen kvisthaug i en skråning da mamma Jorun hadde gått dit for å føde i fred. Det hun ikke tenkte på var at skjærene gjorde alt de kunne for å få tak i Sivert og hans dødfødte bror, da de oppdaget dem mens de samlet kvist til reir. Sivert ble funnet, og reddet, da mamma Jorun ble skygget av Gitte da hun gikk tilbake til ungen sin etter å ha vært inne og spist. Sivert var da helt nyfødt og kjempekald. Han og Jorun fikk plass under trappa i gangen, og de fikk være helt i fred i en haug med tepper.

Mamma Jorun tok seg godt av sønnen sin - trodde vi!!!! Hun lå hele tiden i kassa og han virket til å ligge og suge hele tiden. Men Gitte følte at det var noe galt, og ganske riktig; Jorun hadde ikke melk til sønnen sin. Så det ble innkjøp av flaske og smokk, og geitemelk gjorde susen. I dag er Sivert en stor, egenrådig og meget bestemt herre, som har et eget katte/menneskespråk sammen med husets matmor,som bare de forstår!!!!

Han var som sagt enebarn, og fikk til de grader sjokk da Gitte presenterte ham for Findus og Fia, og vi lar ham selv fortelle:

  • Det var en gang, at jeg var husets eneste av arten, og Jesper tobias og jeg kunne kose oss.......
    Det var før Gitte ga etter for 'maset' om å få kattunger..........

  • ........og disse to kom i hus!!!!

  • Etter å ha hatt det som dette..........

  • ....til å nå må dele både skrivebord, mat og seng med disse..............

  • ...klødde jeg meg først litt i hodet og ba om betenkningstid. Ja jeg gikk faktisk til det skrittet å rømme hjemmefra i FIRE dager!!!!
    Måtte få ha litt tid i fred for å tenke meg om......!

  • Men OK, det er jo ganske koselig når Findus legger seg tett inntil meg, den lille tassen ser faktisk opp til meg........
    Så jeg bestemte meg for å flytte hjem igjen.

  • De er jo faktisk ganske søte, Findus og Fia!!
    Og en ting til; man velger ikke bort et varmt hus, fri tilgang til mat og drikke, bare fordi det blir flere av oss! Jeg har det for godt til å gi fra meg det!

  • Og vi trives jo faktisk sammen, selvom det til tider kan bli GANSKE trangt om saligheta......

  • .....at jeg av og til lar dem få ha stolen i fred!

  • Og jeg! - ja jeg har nok blitt 'litt rundere i kantene' på mine gamle dager!!
    Hilsen SIVERT fosterfar katt, her sammen med matfar Jesper Tobias

  • Et herlig bilde av to gode venner. 14 år fikk de sammen, der Jesper var, var Sivert. *min lillebror* - sa Jesper ofte om Sivert. En kjærlighetserklæring.....

  • Et langt katteliv er over, en kort periode for oss.....i mars 2014 måtte vi ta det tunge valget å la Sivert få slippe å ha vondt. Forkalkningene i kroppen hadde gjort at han hadde vondt for å gå, bakkroppen ville ikke lenger være med....
    R.I.P. kjære SIVERT, katten over alle katter, katten i våre hjerter <3 <3 <3 <3 Du lærte oss at katter er forskjellige, ikke alle katter spiser mus!! Maten skulle serveres, ble den ikke det, fikk vi kjenne klørne dine i leggene ;-)) Å legge seg midt i veien for der vi skulle gå, var for deg den sikreste måten å få vår oppmerksomhet på. Du var alltid et hakk foran i tankegangen for hva VI hadde tenkt å gjøre, lille raringen vår....